Dramatikeren og lyrikeren Henrik Ibsen
Henrik Ibsen (1828-1906) var en norsk dramatiker. Han tilbrakte sine 15 første år i Skien, men etter en turbulent start på livet flyttet han deretter til Grimstad hvor han fikk jobb på et apotek. Videre gikk veien til Kristiania der han utdannet seg på Heltbergs studentfabrikk. Deretter gikk turen til utlandet hvor han var innom Venezia, Roma samt et lengre opphold i Tyskland. Ferden gikk så videre til Norge der han endte sine dager i leiligheten sin i Kristiania.
Rent litteraturhistorisk spilte Ibsen en stor rolle på to måter. Hans diktning foreviggjøres den dag i dag i form av skuespill på sentrale teatere i de største byene i Norge. Ja, faktisk så er Ibsen verdens nest mest spilte forfatter etter briten Shakespeare. Det er klart han hadde en betydning sånn sett!
Samtidig var Henrik Ibsen en mann som var med på å endre og radikalisere måten skjønnlitterære verk ble skrevet på. Men det var virkeligheten han skildret. I "Et Dukkehjem" (1879) skildrer et hverdagsdrama i det norske hjem. Ekteskapsmoralen på denne tiden tvang Ibsen til å gjøre om stykket før det ble vist på utvalgte tyske teatre, noe som er bemerkelsesverdig.
Henrik Ibsens forfatterskap deler vi inn i fire faser:
Fase 1: De nasjonalhistoriske dramaene (1850-1863)
- Catilina (1850)
- Kongs-Emnerne (1863)
- Kjærlighedens komedie (1863)
Fase 2: De store idèdramaene (1864-1878)
- Brand (1866)
- Peer Gynt (1867)
- De unges forbund (1869)
- Samfundets Støtter (1877)
Fase 3: Borgerlige samtidsdramaer og realistiske dramaer (1879-1886)
- Et dukkehjem (1879)
- Gengarere (1881)
- En folkefiende (1882)
- Vildanden (1884)
Fase 4: Psykologiske dramaer (1886-1906)
- Rosmersholm (1886)
- Fruen fra havet (1888)
- Hedda Gabler (1890)
- Bygmester Solnes(1892)
- Lille eyolf (1894)
- Jon Gabriel Borkman (1896)
- Når vi døde vågner (1899)
