Henrik Ibsen (1828-1906) var en norsk dramatiker. Han tilbrakte sine 15 første år i Skien, men etter en turbulent start på livet flyttet han deretter til Grimstad hvor han fikk jobb på et apotek. Videre gikk veien til Kristiania der han utdannet seg på Heltbergs studentfabrikk. Deretter gikk turen til utlandet hvor han var innom Venezia, Roma samt et lengre opphold i Tyskland. Ferden gikk så videre til Norge der han endte sine dager i leiligheten sin i Kristiania. Rent litteraturhistorisk spilte Ibsen en stor rolle på to måter. Hans diktning foreviggjøres den dag i dag i form av skuespill på sentrale teatere i de største byene i Norge. Ja, faktisk så er Ibsen verdens nest mest spilte forfatter etter briten Shakespeare. Det er klart han hadde en betydning sånn sett! Samtidig var Henrik Ibsen en mann som var med på å endre og radikalisere måten skjønnlitterære verk ble skrevet på. Men det var virkeligheten han skildret. I "Et Dukkehjem" (1879) skildrer et hverdagsdrama i det norske hjem. Ekteskapsmoralen på denne tiden tvang Ibsen til å gjøre om stykket før det ble vist på utvalgte tyske teatre, noe som er bemerkelsesverdig. Henrik Ibsens forfatterskap deler vi inn i fire faser:
Fase 1: De nasjonalhistoriske dramaene (1850-1863) - Catilina (1850)
Her kommer jeg til å lage en oversikt over personer som bidro med ideer til utløsningen av det moderne prosjektet. Jeg vil legge til et bilde på så og si hver person. I tillegg vil jeg komme med noen videoer der det passer inn.
Det moderne prosjektet kan deles inn i fire hovedfilosofier; - Troen på fremskrittet (utvikling av verden, ting kan utvikles i riktig retning, ingenting er A4) - Troen på fornuften (et nytt verdensbilde) - Troen på opplysning (bøker, encyclopedia) - Troen på det frie mennesket (humanisme)
I presentasjonene nedenfor vil jeg også påpeke hvilke personer som har hatt mest innflytelse på de forskjellige filosofiene.
De fleste personene er opplysningsfilosofer, men vi finner også innslag av personer fra et mer moderne tidsperspektiv:
John Locke
Locke (1632-1704) var en engelsk legemed klare meninger om utdanningssystemet og troen på mennesket. Han mente at menneskene kunne forme samfunnet til det bedre, noe som gjør han til en sterk forkjemper for humanismen.
Locke fikk etter hvert stor politisk innflytelse, noe som inspirerte og påvirket menn som Voltaire og Rousseau. Per dags dato finner vi spor av engelskmannens tanker i de forskjellige politiske partiene, men mest som generelle grunnlag i den hovedpolitiske tenkingen.
Jeg vil si at Locke har hatt mest innflytelse på følgende filosofier; - Troen på fremskrittet - Troen på det frie mennesket
For øvrig har John Locke blitt gjenskapt av menneskene bak den amerikanske dramaserien "Lost". Her er Locke en person som står for veldig mye av det samme som "originalen" gjorde. Et lite utdrag av serien "Lost":
Jean-Jeaques Rousseau
Rousseau (1712-1778) var en franskmann som la grunnlaget for dagens demokrati. Han sto bak det vi i dag kaller folkesuverenitetsprinsippet, som var en tanke om at folket skulle bestemme de sakene som de selv ble påvirket av. Dette presenterte Rousseau på en tid der monarki var vanlig i de aller fleste land i Europa.
Vi kan tydelig se Rousseaus påvirkning av den franske revolusjonen som startet i 1789 - året etter Rousseaus død.
Følgende filosofier har blitt mest påvirket av Rousseau: - Troen på det frie mennesket
Morsomt nok er også Rousseau representert blant karakterene i spenningsserien "Lost". Dog fremstilles denne karakteren som noe hevngjerrig og mystisk.
Francois Voltaire
Voltaire (1694-1778) var tydelig preget av opplysningstidens "utløsende faktor" - Isaac Newtons naturlover. Franskmannen la frem et religionsforslag som gikk i samhold med naturen . Samfunnskritikk og filosofi rundt menneskenes frihet var dagligdags for Voltaire, men noen ganger ble verkene hans for drøy kost for franskmennene som flere ganger kastet ham ut av landet.
Hovedprinsippene hans lå i å forbedre samfunnslivet til den generelle borger og utvide den ganske smale politiske tenkingen til embetsfolket. Samtidig finnes det utrolig mange tekster med franskmannens signatur på.
Jeg vil si at Voltaire påvirket i stor grad; - Troen på fremskrittet - Troen på opplysning - Troen på det frie mennesket
Denis diderot
Denis Diderot (1713-1784) er mannen bak verdens første offisielle oppslagsverk - encyclopedia. Her samlet han informasjon fra mange forskjellige plasser og førte det sammen til et flerbindende leksikon. Sammen med Jean d'Alembert satte de i gang med skrivingen ved det formålet å opplyse folket.
Diderots filosofi gikk ut på; - Troen på opplysning
Ludvig Holberg
Ludvig Holberg (1684-1754) var en humanistisk forfatter som levde store deler av sitt liv i Danmark. Med sine norske bakgrunn og sitt danske bosted, lå det fint an til å bli en kultfigur under den humanistiske perioden i hele Skandinavia.
Det blir noe drøyt å kalle Holberg en opplysningsfilosof, men i hans satiriske og underholdende diktning finner vi helt klart tanker og illustrasjoner som vi kan vise til i Voltaires og Rousseaus synspunkter.
Holdberg var klar på; - Troen på fornuften- Troen på opplysning
Henrik Wergeland
Henrik Wergeland (1808-1845) var en norsk dikter. Han betraktes av mange som Norges største lyriker gjennom tidene.Han var en mann som brukte diktningen til å uttrykke seg over samfunsspørsmål.
Hovedfilosofiene til Wergeland var følgende: - Troen på det frie mennesket (humanisme)- Troen på fremskrittet
Charles Darwin
Charles Darwin (1809-1882) la grunnlaget for nytenkende elementer innenfor det nye synet på verden. Evolusjonsteorien hans gikk ut på at det ikke var Gud som hadde skapt menneskene slik det er beskrevet i bibelen, men at det hadde skjedd en gradvis forandring fra et apeliknende vesen til det vi i dag kjenner best som menneskeheten.
Darwins tanker ble møtt med vantro i en noe firkantet verden som var preget av religiøse syn på både politisk styreform og skapelsen av verden. Det var nærmest utenkelig at mennesket en gang hadde vært noe annet.
Disse filosofiene er mye preget av Charles Darwin;
- Troen på fremskrittet - Troen på fornuften - Troen på opplysning
Jeg legger ved en youtube-video av en dokumentar av Charles Darwin:
Samtidig velger jeg å legge ved linker til henholdsvis del 2 og del 3 i samme programserie dersom det skulle være interessant; Del 2: http://www.youtube.com/watch?v=a65A5HDn1Gw&feature=related Del 3: http://www.youtube.com/watch?v=IMC1WxLu3tU&feature=related
I dag er det duket for språkdebatt i norsktimen. Selv har jeg satt meg opp som en av Knud Knudsens tilhengere. Dette på grunn av min motstand mot nynorsk som et språk på Den Norske Skole og fordi jeg finner mange fine argumenter i Knudsens påstand og ønske om å fornorske dansken.
Som debattant vil jeg (muligens) holde meg litt tilbake og vente på eventuelle angrep mot Knudsen og hans måte å tenke på.
Om noen måneder skal vi levere en fordypningsoppgave i norskfaget. Mulighetene er store, og resultatet kan være avgjørende for sluttkarakteren i faget norsk skriftlig (og muntlig, før øvrig).
Fra min side har idèmyldringen så smått startet. Tankene svirrer rundt en oppgave der jeg sammenlikner litteratur fra forskjellige geografiske steder med forskjellige politiske holdepunkter under samme tidsperiode. Mest sannsynlig skal jeg ploge meg igjennom tre nordiske bøker fra tre forskjellige land. Hvilken periode har jeg enda ikke fastsatt, men det var mye spennende som skjedde på 1800-tallet.
